Optimal aktivafordeling etter alder

Når det gjelder hvor mye penger man bør investere i aksjer, finnes det en vanlig retningslinje for aktivafordeling basert på alder. Ifølge denne modellen bør yngre investorer investere en større del av midlene sine i aksjer, mens eldre investorer gradvis bør allokere mer av kapitalen sin til obligasjoner. Dette reflekterer hvordan risikotoleransen endres med alderen, men denne enkle tilnærmingen passer ikke nødvendigvis for alle.

Den tradisjonelle regelen for aksjeallokering sier at man skal trekke alderen sin fra 100 for å finne ut hvor stor andel av porteføljen som bør investeres i aksjer. For eksempel vil en 25-åring investere 75% av midlene sine i aksjer og 25% i obligasjoner. Etter hvert som man blir eldre, krever denne tilnærmingen at man flytter mer kapital inn i obligasjoner for å sikre en jevn kontantstrøm ved pensjonering. Eldre investorer har også mindre tid til å komme seg etter markedskorreksjoner.

Selv om modellen har vært i bruk i flere tiår, er det ikke alle som følger den lenger. Den ble opprinnelig brukt på 1950-tallet, da den gjennomsnittlige livsforventningen i USA var 68 år. I dag forventes den gjennomsnittlige amerikaneren å bli 77 år, noe som skaper et høyere press på investorer til å ha en aksjevektet portefølje, spesielt ettersom mange utsetter pensjoneringen på grunn av høyere livsutgifter.

Selv om obligasjoner vanligvis gir mer sikkerhet enn aksjer, pleier aksjer å gi bedre avkastning over tid. Lavere obligasjonsrenter, i kombinasjon med skattefordeler på kvalifiserte utbytter og langvarige kapitalgevinster, gjør aksjer mer attraktive for de som fortsatt er i arbeid. Den nåværende situasjonen med obligasjonsrenter viser også et behov for en oppdatering av den tradisjonelle regelen. I dag er rentene på amerikanske statsobligasjoner ofte under 5%.

Noen investorer har begynt å bruke mer aggressive allokeringsmodeller som "110 minus alderen" eller "120 minus alderen". Disse modellene tillater en større andel av midlene i aksjer, og gir potensielt høyere avkastning, men de medfører også høyere risiko. For en 30-åring vil "120 minus alderen"-regelen bety at 90% av midlene bør investeres i aksjer.

For å gjøre livet enklere for investorer som nærmer seg pensjon, tilbyr mange meglerhus målretterte pensjonsfond. Disse fondene justerer automatisk sine aksje- og obligasjonsbeholdninger etter hvert som avgang nærmer seg. For eksempel har Vanguard Target Retirement 2070 Fund en betydelig andel investeringer i aksjer og justerer beholdningen gradvis for å tilpasse seg eldre investorers lavere risikotoleranse.

Når investorer skal bygge sin portefølje, er det viktig å vurdere flere faktorer som arbeidstid, pensjonsmål og livsstilsbehov. Ikke alle har kapasitet til å takle markedsnedgang som kan føre til tap i porteføljens verdi. En god tilnærming er å ha en aksjeintensiv portefølje i 20- og 30-årene, men vurderinger må gjøres basert på individuell risikotoleranse og økonomisk situasjon.

I konklusjonen, tradisjonelle strategier for investeringsallokering har vært nyttige, men de må tilpasses dagens virkelighet. Investorer må nøye vurdere sine egne mål og risikotoleranser før de bestemmer sin investeringsstrategi.